Haiti, 12.januar klokken 16.53 lokal tid. Et jordskjelv med styrke 7,3 på Richters skala og episenter 15 kilometer fra hovedstaden Port-au-Prince. Mellom 150.000 og 200.000 dødsofre. Det fattigste landet på den vestlige halvkule (!) er rammet av tragedie! Vi åpner øynene for dette landet, for min del for aller første gang. Mitt inntrykk av de karibiske øyene har alltid vært idyllisk. For idyllisk ser jeg nå. Det har aldri vært meg kjent at 80 prosent av befolkningen der lever i ytterste fattigdom. Det er hårreisende at det må en slik katastrofal situasjon til for at resten av verden skal våkne litt! Selv om det jo skjer masse forferdelige ting i hele verden hvert eneste sekund og vi ikke kan hjelpe alle, så tenker jeg at det er bedre å bry seg litt enn å ikke bry seg i det hele tatt! Haiti er ikke bare inne i en krise akkurat nå, men vil være det i mange år fremover vil jeg tro. De må gjenoppbygge livene sine fra bunnen av, alt de trenger for å leve er ødelagt.
Vi har det så bra her vi sitter bak datamaskinene våre. Blir jeg tørst nå så bare henter jeg meg et glass vann i springen, heller gjerne ut resten i vasken om jeg ikke vil ha alt. Fryser jeg så kan jeg skru opp varmen, er jeg sulten tar jeg meg noe å spise. Så enkelt at det ikke tenkes over engang. I mellomtiden går alle disse menneskene som er rammet av jordskjelvet hvileløst rundt i de likstinkende gatene uten å lenger eie nåla i veggen. De har ikke engang en vegg å sette nåla i lenger om de får en.
Skulle tro det var nok å gå gjennom slik traumatisk opplevelse som jordskjelvet var, men i tillegg miste familie, venner, alt du eier! Det lille du eier! Så følger panikken, angsten, desperasjonen, plyndringen, kampen om maten! Barn må slåss med voksne om mat!!!! Det er helt forferdelig. De fleste av oss har sikkert allerede begynt å glemme, i takt med at avisnotisene i nettavisene skyver saken lenger og lenger ned på sidene sine. Det er lett for oss å glemme. Vi har det jo så bra her vi sitter. Bak datamaskinene våre.
“Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme;
Du har ikke lov til å gå der å glemme!”
Tenk om det var deg og de du er glad i! Hadde du ikke ønsket at verden gjorde det de kunne for å hjelpe deg å komme gjennom det? At verden kunne gi deg et lite håp for fremtiden?
Da er det godt å høre at Røde Kors ikke har sett slik giverglede siden Tsunamien i Thailand i 2004
Jeg håper alle vi gi litt, bare noen kroner hjelper. Alt hjelper! Se bare HER!
STØTT JORDSKJELVOFRENE HER!
............
———-
